 eRallye Monte Carlo 2016 |  FLAATEN & KAREMBEU |  ENESTE KVINNELIGE SJÅFØR |  RENAULTs 4 TEAM |
|---|---|---|---|
 KLAR FOR BANE |  TO DAMER - EN BIL |
KOPI
Denne siden er kopiert fra Gro's
gamle bilblogg (2016)
eRallye Monte-Carlo 2016
En opplevelse for livet. Paris - Monte-Carlo i elbil med en langbeint modell som kartleser. En reise gjennom franske landskap. Nattkjøring i Monaco´s berømte serpentinerveier rundt Col de Turini. Den beste uken på jobb - ever!
HVORFOR MEG?
Det var bilmesse i Paris (i oktober) og Renault lanserte den nye utgaven av sin elbil, Zoe, med en rekkevidde-forbedring fra 210 til 400 km. En skikkelig god nyhet, med andre ord. En elbil som setter Renault i en sterk posisjon i forhold til konkurrentene som ennå ikke har samme rekkevidde å melde. Stor jubalong og veldig stas. En grunn til å feire i Renault. Feiringen skulle krones med fire deltakende, nye Zoe-er i eRallye Monte-Carlo 12.-16. oktober.
En av bilene skulle attpå til kjøres av noen spesielt utvalgte. Renault hadde fått den meget populære programlederen og modellen, Adriana Karambeu med på laget. Hun har vært med på rally før og ønsket å være kartleser. Renault trengte en sjåfør til denne bilen og de ønsket å tenke litt "ut av boksen". Norge er et foregangsland for elbiler og tidligere i høst ble Zoe nummer 100.000 solgt til en nordmann (noe som ble markert med lunsj og gave-overrekkelser osv). Kunne sjåføren være norsk?
Jeg har ikke helt skjønt hvordan jeg ble valgt, men tror det var fordi Roger Andersen, Renault Norges PR og marketing manager, var på rett plass til rett tid og ikke er redd for å slå til når en mulighet byr seg. Jeg fikk i alle fall en mail der jeg ble spurt om jeg var ledig fra 11. til 16. oktober, og hvis så, hadde jeg mulighet til en once in a lifetime opplevelse. Mer kunne han ikke fortelle (han visste ikke mer), han heller. Utvalget av kvinnelige biljournalister i Norge kan telles på få fingre, så jeg skjønner at jeg hadde mer flaks enn noe annet. Jeg er ekstremt glad for at jeg fikk sjansen og at jeg tok den, selv om jeg ikke helt forsto hva jeg takket ja til. Jeg hadde ikke kjørt Renault Zoe og hadde heller ikke mye erfaring med elbiler fra før. Jeg gjorde som Pippi og sa: Dette har jeg ikke gjort før, så det går sikkert bra...
HVA ER eRallye Monte-Carlo?
Det tidligere Rallye Monte-Carlo "ZENN", som kun har vært for elbiler, ble i år omgjort til å gjelde for 100% null-utslipps- og CO2 frie kjøretøy (elektrisk, hydrogen, solcelle,, osv.) med 4 hjul, registrert for veitrafikk, for minimum to til maximum fem personer. Arrangementet går tilbake til 1995 da organisasjonskomiteen Automobile Club de Monaco (ACM) initierte "Rallye Monte-Carlo des Energies Nouvelles", senere Monte-Carlo Rally ZENN (Zero Emission - No Noise).
På grunn av stadige forandringer og videre utvikling innen bilindustrien, myndigheter, spesielle behov fra deltakerne, osv, anser ACM at de i år har startet et nytt kapittel innen erally.
DEN OPPRINNELIGE RALLY MONTE-CARLO DISTANSEN
- ble kjørt på de samme veiene fra Paris til Monaco. Av praktiske årsaker starter rallyet i Fontainebleau i stedet for i tjukkeste Paris. Fontainebleau ligger ca 50 km syd for Paris og er et praktisk utgangspunkt med tanke på trafikk og timeplan. Det er heller ingen ulempe å starte utenfor det vakre slottet der flere franske konger og ledere har bodd.
(Wikipedia: Fontainebleau (fra fontaine belle eau) er en liten by med 15 600 innbyggere (1. januar 2004) i départementet Seine-et-Marne i Frankrike. Her tilbakekalte kong Ludvig XIV av FrankrikeEdiktet i Nantes i 1685, her ble pave Pius VII holdt som fange av keiser Napoleon I 1812–1814, og her overgav keiseren seg i april 1814. Fra 1949 til 1966 var stedets slott NATO-hovedkvarter. Det kongelige slottet Fontainebleau ble bygget på 1500-tallet av Henrik II av Frankrike og Katharina d´Medici.)
Bilen vår. Zoe - deltakerbil nr 21
Renaults fire lag, ZE ZOE TEAM, foran Chateau de Courances i Fontainebleau:
Fra venstre: Pascal (Mco) og Aurore Ferry (Fra) (9), Michael Terregrossa (Fra) og Alexandre Stricher (Fra) (19), Greg Jongerlynk (Fra) og Yves Munier (Fra) (2) og Adriana Karembeu (Svk) og Gro Flaaten (Nor) (21).
GJENNOMSNITTSHASTIGHET - IKKE FULL GUFFE
I eRallye Monte-Carlo er det ikke om å gjøre å kjøre fortest. Det er om å gjøre å kjøre så nær gjennomsnittshastigheten som mulig. Det plasseres en del GPS-punkter underveis. Disse vet kun arrangøren om, så det er viktig å holde en jevn hastighet i hver etappe. Vi startet ikke konkurransen før torsdag kveld. Da var første race på bane. Det ble litt "hypet" på forhånd. Vi visste ikke hva hastigheten skulle være før rett før racet og med hjelmer og det hele var jeg forberedt på det verste. Jeg hadde nerver for at jeg ikke ville klare å holde tritt. Har kjørt på bane flere ganger, og vet at det er svært utfordrende å holde den samme hastigheten som de drevne gutta. Jeg hadde hatt nerver om dette siden jeg måtte skaffe legeerklæring til deltakerbeviset - eller Racing-lisensen, som det heter.
Vi lo godt etter banekjøringen. Det føltes ironisk å kjøre med hjelmer når gjennomsnittshastigheten kun var 46,6 km/t, men regler er regler....
Vi hadde en god latter etter første vei-etappe også. Adriana kom ved et uhell borti justeringsspaken til gjennomssnittshastighets-måleren, slik at jeg kjørte i snitt 58,8 km/t, dvs over 10 km/t feil. Mot slutten av etappen kjørte jeg forbi en av Tesla deltakerbilene. Jeg syntes det gikk for tregt med dem. Den som ler sist...
Teksten fortsetter etter bildene
Yves Munier (kartleser i bil nr 2) har funnet opp en "dings" som lyser rødt, grønt og gult etter hvordan vi kjørte i forhold til ideell gjennom-snittshastighet. Her har han Adriana i opplæring.
 |  |  |  |
|---|---|---|---|
 |  |  |  |
 |  |  |  |
 |  |  |  |
 |  |  |  |
 |  |  |  |
 |  |  |  |
 |  |  |  |
 |  |  |  |
ZE ZOE TEAM
Jeg var en fremling som ikke kjente en eneste av de andre da jeg reiste fra Norge. Jeg hadde hatt mailkontakt med et par av dem, men det var kun for praktiske ting som skjemaer, legeerklæring, program osv. Jeg hadde vært litt småsur pga liten eller mangelfull informasjon om hva jeg egentlig var påmeldt og var i angremodus da jeg landet i Paris dagen før fellesstart. Dette endret seg så snart jeg ankom Fontainebleau.
Team Zoe var mer enn oss åtte, fordelt på fire deltakende biler. Det var også et støtteapparat med pressekontakt, fotograf og teknisk support, ispedd all annen oppfølging som å få vann, Cola Zero (kan ikke leve uten), sjokolade, hodelykter, lesebrett osv. Renault har en samarbeidsavtale med et firma som kaller seg The Flying Doctors. Med oss var fire ansatte, inkludert eieren, som sørget for at vi ikke trengte å tenke et halvt sekund på at bilene måtte lades eller andre tekniske ting. Spesielt behagelig for oss deltakerne da strømmen gikk i en av byene vi hadde lunsj- og ladestopp i. Da dro de ut og ladet på Ikea og andre store varehus. Alt jeg trengte å gjøre var å kjøre bilen, Renault Zoe, med startnummer 21. Min jobb var egentlig ganske enkel. Gasse, bremse, svinge, kjøre etter Adrianas anvisninger. Hennes jobb var mer komplisert. Hun måtte sette seg inn i "the Roadbook" og alle dingsene som var installert for å måle kjøringen vår.
Jeg hadde fått tilsendt the Roadbook før avreise, men den hadde jeg ikke sett mye på, fordi den egentlig er veldig detaljert, beskriver alle skilt, veikryss osv vi må ta hensyn til i racet. Det er den som forteller oss om vi er på rett sted og etter den kan vi beregne tid i forhold til avstander osv. Så detaljert kan ikke en "pilote" som det heter på fransk, gå i dybden og derfor er det kartleserens jobb. Heldigvis hadde Adriana gjort dette før, så hun hadde peiling på hva vi var med på. Hun gjorde alt for å gjøre en god jobb og jeg kunne absolutt stole på at vi var på rett vei og kurs gjennom hele racet. Vi fikk god kontakt og hadde en bra tur sammen på alle måter. De andre i teamet var også fantastiske. Det var service på alle punkter og jeg ble ivaretatt og vartet opp på lik linje med Adriana, selv om det var hun som var celebriteten. Flaks for meg at hun var min co-pilote. Det drypper som kjent litt på klokkeren også.
ADRIANA KAREMBEU
Stine Fratras i Renault Norge, er halvt fransk og ga meg et lite hint før jeg reiste, om at det ikke var hvem som helst jeg skulle dele bil med og ha som kartleser. Hun sa at jeg burde google henne for å være litt forberedt. Det rakk jeg ikke, og jeg tenkte ikke mye over det før jeg SÅ henne. Hun er en ekstremt langbeint skjønnhet på 185 cm. Beina hennes er nevnt som de lengste i verden i Guinness rekordbok. 21 cm høyere enn meg er hun. Folk skulle ha selfies med henne hvor enn vi var og hun var knapt i fred på do. Før avreise var det diverse avis- og tv-intervjuer. En av avisjournalistene intervjuet meg også. Jeg tror han syntes han "måtte". Kanskje han syntes synd på meg som var i skyggen... Senere ble det tv-intervju også...
Adriana er oppvokst i Slovakia under tøffe forhold. Hun studerte medisin i tre år før hun hoppet av for å brødfø seg som modell på heltid. Hun har blant annet vært modell for Victoria´s Secret. Modelljobbingen har gjort henne uavhengig og hun har kunnet hjelpe familien økonomisk. Søsteren, som bor i Paris og er advokat, har hun et spesielt godt forhold til. Adriana har bidratt til en levestandard hun bare kunne drømt om i hjemlandet.
Karembeu er etternavnet Adriana fikk da hun giftet seg med fotballspilleren Christian Karembeu. Han har blant annet spilt for Real Madrid, Olympiakos, Middlesborough FC og vært på det franske landslaget der han var en viktig spiller da de vant VM i 1998. Nå er de skilt og Adriana er ingen fotballfrue. På ingen måte. Hun har bygget sin egen karriere og lever godt på modelloppdrag og andre ting. Hun er også en populær programleder på tv, har gitt ut flere bøker og er spesielt opptatt av naturvitenskap.
Adriana bor halvt om halvt i Marocco og Monte-Carlo. Hun er gift med Aram Ohanian som driver restauranter både i Marrakech og Monte-Carlo, der Adriana også er delaktig når hun kan. Neste høst åpner de et lite luksushotell i Marrakech, helt etter Adrianas smak. Jeg gleder meg til å lage reportasje derfra når den tid kommer.
Når du deler bil i stort sett alle våkne timer av døgnet i fire døgn, er det en fordel å gå godt overens. Vi hadde mange gode samtaler og fikk veldig god kontakt. Adriana er en skikkelig bra dame med gode verdier og et godt syn på livet. Hun er positiv og blid og jeg skjønner godt hvorfor hun er så populær. Alle elsker henne! Jeg har fått en ny, god venn.
Kart over de siste tre distansene.
COL DE TURINI
De fleste som kan noe om Rally Monte-Carlo (ikke elbil-varianten, den er sannsynligvis ny for de fleste) kjenner til de kurvede veiene rundt Col de Turini. Det er gjerne der klinten skilles fra hveten, for å si det sånn. Selv med lav hastighet (dvs IKKE bånn pinne) er dette veier som krever sine piloter og co-piloter (høres morsommere ut enn sjåfører og kartlesere). Jeg grudde meg litt før denne siste kvelden. Var sigen etter en lang natts ferd fra banekjøring i Alés med tre derpå-følgende distanser mellom Fontvieille og Draguignan, ispedd en øredøvende stopp hos en stor Renaulfornandler som hadde invitert sine kunder til stor festivitas. Fransk støy fristet lite. Jeg var redd kontaktlinsene vill bli tørre og hadde brukket brillene i to, så det var ikke noe alternativ til kjøringen. Med styrke +6,75 og +5,25 var det heller ikke noe alternativ uten linser. Sov derfor under pulten på direktørens kontor... Det angret jeg ikke på. Da vi ankom Monte-Carlo var klokken passert fire lørdag morgen og foran oss hadde vi de siste tre avgjørende rundene rundt Col de Turini lørdag kveld med forberedelser og lunsj i Monte-Carlo.
PÅ DANS MED ZOE
Det var vanvittig moro å kjøre siste kvelden i de berømte serpentiner-veiene. Uten å være klar over å være i Col de Turini (det har jeg først nå etterpå lært og skjønt er et kjent område) hylte jeg til Adriana (i de krappeste svingene) "Jeg føler at jeg danser med bilen!" Det var en klype-seg-i-armen opplevelse. Jeg fikk den følelsen jeg noen ganger får på ski når rytmen og alt stemmer. Dritkult! WOW...
MÅLGANG MONTE-CARLO
Da vi endelig kjørte gjennom kontrollpunktet ved målgang var vi en halvtime på overtid (rund 01:00 på natten). Vi fikk, som mange andre, straffepoeng for det. Jeg var ikke klar over at vi måtte jobbe mot klokka, så jeg stresset ikke da vi ble oppholdt av en paparazzi-bil (Lexus med åpent tak og fullt av kamerautstyr og en filmfotograf). Vi tok oss også god tid før hver "take-off" (eller hva det heter). Da vi passerte siste målepunktet fikk jeg vite ståa og da bar det ned fjellsidene ut på motorveien og full gass i bygatene, helt til vi nådde mållinjen på kaia i Monte-Carlo. Hoi - da gikk det unna. Synd det ikke var en del av programmet, for det var veldig nervepirrende og moro. Vi kappkjørte med en liten, to-seter Tesla.
Totalt hadde vi tre veldig gode plasseringer, en skikkelig dårlig (da vi kjørte for fort) og resten så-som-så og endte på en 17. plass (av 35). Den ene bilen i Zoe Team, nr 19, kjørt av Alexandre Stricher og Michael Torregrossa, kom på 3. plass sammenlagt. Det var utrolig gøy! De var med i fjor og var godt forberedt. Det var ingen ulempe. De fikk hver sin store pokal og var superfornøyde. Bra jobba!
SUMMA -SUMMARUM
Det ble som Roger sa, en "once in a lifetime experience". Jeg er vilt begeistret for elbil-rally. Det er en fryd å kjøre elbil (les Zoe) når du føler at det er som å danse og rytmen er god. Det beste ved hele turen var likevel alle opplevelsene sammen med Zoe Team, den fine gjengen som beriket noen dager i oktober som jeg aldri vil glemme.
Tusen takk Renault og Roger som ga meg muligheten! Jeg sier ikke nei en annen gang heller...
ACM´s offisielle video fra rallyet finner du under bildene
COL DE TURINI
De fleste som kan noe om Rally Monte-Carlo (ikke elbil-varianten, den er sannsynligvis ny for de fleste) kjenner til de kurvede veiene rundt Col de Turini. Det er gjerne der klinten skilles fra hveten, for å si det sånn. Selv med lav hastighet (dvs IKKE bånn pinne) er dette veier som krever sine piloter og co-piloter (høres morsommere ut enn sjåfører og kartlesere). Jeg grudde meg litt før denne siste kvelden. Var sigen etter en lang natts ferd fra banekjøring i Alés med tre derpå-følgende distanser mellom Fontvieille og Draguignan, ispedd en øredøvende stopp hos en stor Renaulfornandler som hadde invitert sine kunder til stor festivitas. Fransk støy fristet lite. Jeg var redd kontaktlinsene vill bli tørre og hadde brukket brillene i to, så det var ikke noe alternativ til kjøringen. Med styrke +6,75 og +5,25 var det heller ikke noe alternativ uten linser. Sov derfor under pulten på direktørens kontor... Det angret jeg ikke på. Da vi ankom Monte-Carlo var klokken passert fire lørdag morgen og foran oss hadde vi de siste tre avgjørende rundene rundt Col de Turini lørdag kveld med forberedelser og lunsj i Monte-Carlo.
PÅ DANS MED ZOE
Det var vanvittig moro å kjøre siste kvelden i de berømte serpentiner-veiene. Uten å være klar over å være i Col de Turini (det har jeg først nå etterpå lært og skjønt er et kjent område) hylte jeg til Adriana (i de krappeste svingene) "Jeg føler at jeg danser med bilen!" Det var en klype-seg-i-armen opplevelse. Jeg fikk den følelsen jeg noen ganger får på ski når rytmen og alt stemmer. Dritkult! WOW...
 |  |  |  |
|---|---|---|---|
 |  |  |  |
 |  |  |  |
Hvis videobildet ikke kommer opp, trykk HER
Automobile Club de Monaco´s offisielle video fra eRallye Monte-Carlo 2016: